Lydlige virkemidler

fjellrygg, nåløye, stolbein, fjordarm,
jernteppe, narkohai, rentetak og flere.
Mange av ordene er så vanlige at vi ikke opplever dem
som bilder, da kaller vi dem ”døde” metaforer.

1) Sammenligning:
Sier vi hun er som en rose, sammenligner vi kvinnen med en rose.
Enkelte trekk ved rosen (for eksempel skjønnheten) er felles for de to.
En slik bruk av språklig bilde kaller vi sammenligning, og den kjennetegnes av
sammenligningsord som som, lik, minne om, likne.

1a) Metafor:
Vi kan definere metafor som en sammenligning uten sammenligningsord: Hun er en rose.
I tillegg til de ”døde” metaforene som fjellrygg, nåløye o.l. skapes det stadig nye metaforer i
språket. Bruk av metaforer har lang tradisjon i skjønnlitteraturen, særlig lyrikken.

Dette diktet har både metaforer (uthevet) og sammenligninger:

Mine øyne Vokter Ditt ansikts skiftende spill. Som Gale hunder Farer de rundt i ditt Ansikts daler og fjell. Halsende Etter dine tankers flukt. ”Sjalusi” av Ali Anne Linnestad

Både sammenligningen og metaforen får oss tilå oppleve ting på en ny måte. Vi oppdager likheter vi kanskje ikke har tenkt på før. Hos skjønnlitterære forfattere finner vi ofte slike friske og overraskende bilder.

1b) Symbol:
Symbolet minner på mange måter om metaforen. Som oftest lar dikteren en konkret gjenstand
fungere som symbol på noe. I romanen ”Kimen” bruker Tarjei Vesaas kimen som et symbol
på de voksende positive kreftene i mennesket.

Ordet ”kime” får på den måten ei tilleggsbetydning som bare gjelder i denne spesielle sammenhenger. Tradisjonelle (vanlige) symboler som kors, hjerte, og ring finnes det mange av.

Ved å bruke symboler kan forfatteren anskueliggjøre (gjøre synlig)
kompliserte fenomen for leseren.

1c) Allegori:
Dette ordet er opprinnelig gresk (allegorein), og betyr å ”si noe annet”.
I stedet for at bare et enkelt ord fungerer som et språklig bilde,
kan f.eks. hele diktet eller hele fortellinga være et bilde på noe annet.

1d) Personifisering:
Hvis vi overfører menneskelige egenskaper til abstrakte begreper, kaller vi det personifisering.
I et uttrykk som: Her går kristendom og sosialisme hånd i hånd, ser vi at abstraktene
”kristendom” og ”sosialisme” blir omtalt som om de var levende personer.

1e) Besjeling: Vi snakker om besjeling når konkrete ting ”gis sjel”, det vil si får menneskelige egenskaper. I diktet ”Landskap med gravemaskiner” (1954) uttrykker Rolf Jacobsen seg slik:
"De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine".

Besjeling har vi også i eventyrene, der f.eks. pannekaka kan snakke og ellers oppfører seg helt som et menneske. Også reklamen utnytter denne formen for levendegjøring: "Gulvet setter pris på en behandling med X en gang i blant".

2a) Klisjé:
Klisjéer er språklige bilder som har mistet noe av sin originalitet og friskhet ved at de stadig
blir gjentatt. Klisjéene har en gang vært gode og treffende bilder, og mange har derfor tatt dem
i bruk i sitt eget språk.

Eksempler på klisjéer er:
"glad som en lerke", "preget av tidens tann",
"flat som en pannekake" og "lynrask".

2b) Allusjon:
En allusjon er å hentyde til litteraturen eller til hendelser som forventes kjent for mottakeren. Ofte brukes allusjoner fra Bibelen fordi den er kjent for de fleste.
I diktet nedenfor finner du et eks. på allusjon til Bibelen. (uthevet)

Bi på oss til vi er ferdige med dansen kring gullkalven

”Eg vørde deg” av Ingebjørg Kasin Sandsdalen

Journalister og reklameforfattere henter ofte inspirasjon fra kjente sitater og ordtak.

Fritt fra Ibsen har vi: "På kjøretøyet skal storfolk kjennes" i en bilannonse.
En original vri på ordtaket "Som man reder, ligger man", har vi i bankreklamen:
"Som man sparer, låner man".

Vi ser at slik henspeiling på noe kjent kan skape positive assosiasjoner hos mottakeren.
Gjenkjennelsen gjør at uttrykket får ekstra oppmerksomhet.
En fri og fantasifull bruk av allusjoner har dessuten en humoristisk virkning.

Kontrollspørsmål:
1) ?
2) ?
3) ?

Send svarene dine - skriv navnet ditt + språklige virkemidler i subject-ruta.