JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

SIGBJØRN OBSTFELDER (1866-1900)
Obstfelders liv er i seg selv et bilde på samfunnets rotløshet. Som voksen hadde han aldri fast bolig over lengre tid. Han reiste mye og bodde litt her og litt der. Så er det da også fremmedfølelsen som er hovedtemaet i forfatterskapet; det å stå utenfor og betrakte verden og føle at "her er så underlig". Han skriver om angst og ensomhet, om lengsel etter et fellesskap som ikke er, om den truende og skremmende storbyen.

Obstfelder var 1890-årenes mest særpregede lyriker. Han skriver pfrie vers, det vil si at han ikke følger tradisjonen med rim o g rytme og faste strofer. Likevel kan en se at diktene hans er stramt komponerte, mend en fn balanse mellom form og innhold. Mange betrakter Obstfelder som Norges første lyriske modernist.

Prøv et lite skjermdikt!

Spørsmål:

1. a) Hva er det jeg-personen ser? Sett opp alle adjektivene (lysingaorðin)
og substantivene (nafnorðin) og studer dem nøye. Skjer det noen utvikling i diktet?
b) Hvorfor synes jeg-personen at "her er så underlig"?
c) Hvilke tanker får du når du leser dette diktet?

2. a) Skriv en tekst om en person som føler at han/hun er kommet på "feil klode"?
b) Gi en analyse av diktet Jeg ser.

3) Send inn ønskediktet ditt:

Send svarene dine - skriv navnet ditt + < LYRIKK eks 1 > i subject-ruta.