PRESENTASJON - UNDERVISNING - LÆREPLAN

NORSK@NETT

TEORI: LYRIKK

Sjanger   Episk, dramatisk
og lyrisk diktning
  1 Romanen
  2 Novellen
Språklige virkemidler 3 Eventyret
Lydlige virkemidler 4 Dramatisk diktning
5 Lyrisk diktning
LYRISK DIKTNING.

5. LYRIKK

Det lyriske jeg
Sjangeren lyrikk kan beskrives som den mest
subjektive og av alle diktarter.
Her forsøker dikterendet å formidle
en spesiell følelse. Den stemmen som taler til oss
kaller vi
det lyriske jeg.

Poetisk
Det mest samlende fellestrekk i all lyrisk diktning er en spesiell språklig tone, en stemning.
Denne språkbruken kaller vi
poetisk. Den poetiske språkbruken gjør at lyrisk diktning ikke blir etterligning av virkeligheta på samme måte som f. eks. romandiktning.

Mye poesi regnes som ikke-refrensiell. Det betyr at den er mer opptatt av sine egne uttrykk,
av musikalitet, av det suggererende - enn av den ytre livsverden.

Når lyrikken kalles den mest subjektive av alle diktarter, betyr det blant annet at virkelighetsbeskrivelsen i lyrikken først og fremst tjener til å beskrive jeg’ets indre liv

Det lyriske du
Ofte finnes det også
et lyrisk du i diktene, som enten er identisk med jeg’et eller en slags utspaltning av det. Subjekt og objekt faller dermed ofte sammen i lyrikken.
Forholdet til omverden er nært og intimt, og omverdenen brukes mer som middel til
å beskrive seg selv - enn noe annet.

De viktigste kjennetegnene på lyrikk kan oppsummeres slik:
1. Den har spesiell linje- og strofeinndeling.
2. Den inneholder som regel et lyrisk jeg, det vil si et talende subjekt som formidler en tanke, opplevelse eller følelse.
3. Den benytter seg av språklige bilder som dominerende virkemidler.
4. Den bruker bevisst lydlige og rytmiske elementer i språket.
5. Den gir leseren mulighet til å oppleve en ny, fremmed og annerledes virkelighet.

Ordet lyrikk har sammenheng med strengeinstrumentet lyre.
Det kommer av at lyrikk har vært knyttet til musikk og fortsatt er det.
Bare tenk på hvor mange dikt som er blitt til viser eller salmer!

Opprinnelig ble all lyrikk skrevet i bunden form, altså med fast rim- og rytmemønster.
Men allerede Wergeland (1808-1845) brukte såkalte frie vers,
det vil si dikt uten et slikt fast mønster.

Fra ca. 1890 begynte flere lyrikere å skrive frie vers. Blant dem var
Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) som regnes som modernismens far.
Enkelte moderne lyrikere har i stedet for tradisjonelle lydlige og rytmiske virkemidler
tatt i bruk grafiske virkemidler.

Dikteksempel:
1. Jeg ser
2. Bølge


Prøv et lite skjermdikt!


Kontrollspørsmål:

1) hva er spesielt med lyrikk i forhold til prosa?
2) Hva betyr bunden form?
3) Hva betyr frie vers?
4) Hva betyr grafiske virkemidler?

Send svarene dine - skriv navnet ditt + LYRIKK i subject-ruta.

Innholdsoversikt - Å lese litteratur.  Innholdsoversikt - Å lese litteratur.

  Norsk Nettskoles BIBLIOTEK

NORSK@NETT

Post til læreren

© Brynhild Mathisen 0910 1999